Sitat frå to artiklar av Jens Seip og Edvard Bull:

J.A. Seip. Fra embedsmannsstat til ettpartistat. I: J. A. Seip (red.). Fra embedsmannsstat til ettpartistat - og andre essays. Oslo 1963, s. 9.

"Det 19. århundres historietenkning samlet oppmerksomheten om 'kreftene' (sosiale og økonomiske 'krefter') i historien til fortrengsel for hva vi kan kalle 'redskapene'. De politiske former, de politiske arrangement, ble gitt lav prioritet, både av liberalister og marxister. Det politiske fremsto som en avspeiling av sosiale bevegelser eller økonomiske prosesser.
    Når jeg nå setter politikken i sentrum, ikke det sosiale og økonomiske, ligger det ikke i dette en påstand om at de politiske institusjoner er primære som årsaksfaktorer. De er ikke primære som faktorer, men de er sentrale, de er nyttige som middel til å forstå. Den politiske prosess er som en skrift på veggen, en leselig skrift. Det som står, forteller hvem og hva som skrev. Men den er også det sted hvor loven blir til, som vil styre livet.
    Den tid er forbi da én grunnteori - én utviklingslinje - var nok. Ingen tror lenger at det er mulig uttømmende å karakterisere utviklingen i én formel. En historieteori er et redskap til å forstå med, en lampe til å lyse med. Det trenger ikke være noen motsetning mellom forskjellige teorier, like så litt som det er noen motsetning mellom de lamper som hver på sitt sted lyser opp dette rom. Men lamper har forskjellig lysstyrke."

Edvard Bull. Fra bøndenes og husmennenes samfunn til den organiserte kapitalisme. I: Ottar Dahl m.fl. (red.). Makt og motiv: et festskrift til jens Arup Seip 1905 - 11. oktober - 1975. Oslo 1975, s. 225-226.

"Jens Seip mente at den politiske analyse 'i dag fører lenger fram' enn den sosiale, som Sars og Koth representerte. Jeg har bruk for å holde fast ved de sosiale synsvinkler - ikke førest og fremst for å forklare topp-politikken, men ut fra en annen oppfatning av hva 'norsk historie' handler om: Menneskene i fortida, ikke bare statslederne.
    Mine hovedspørsmål dreier seg om i hvilken grad og på hvilke måter folk flest har kunnet bestemme over sitt eget daglige liv, framfor alt sitt arbeidsliv. Og: Hvem hadde makt - hva slags makt - til å innskrenke denne selvbestemmelse, denne frihet? For meg, som for Seip, står altså spørsmål om fordeling av makt i sentrum. men jeg finner andre makthavere, og makt over andre livsområder, enn de Seip er opptatt av. Om vi vil kalle også disse typer av makt for 'politiske', er et spørsmål om vilkårlig valgte definisjoner. Men den politiske prosess på toppen kaster i allfall bare litt av det lys vi trenger. Vi må finne lamper som lyser over større områder."

Tilbake til oppgåver om å spørje historisk

Epost: ingar.kaldal@hf.ntnu.no
Heimesida mi er her
Denne sida vart sist oppdatert 25.9.2003