Ingar Kaldal: Historisk forsking, forståing og forteljing

Arbeidsoppgåver
om 'Å spørje historisk'

(oppgåvene vil stadig kunne bli forandra etter at dei er vorte prøvde ut i undervisninga, og etter råd frå dei som har prøvd seg på dei)

1. Lag ein systematisk oversikt over dei ulike betydningane av 'historie' og 'historisk' som du kan komme på er i bruk i språket vårt. Noter deg dei argumenta du kan komme på for og mot dei ulike betydningane, med tanke på at du skal bruke dei til å seie noe om kva historisk forsking dreier seg om.

2. Det som blir brukt til å definere ulike fag som handlar om menneske, kulturar og samfunn, varierer. Av og til blir vekta lagt på kva emne dei er retta mot å utforske. Andre gonger blir vekta lagt på kva framgangsmåtar dei bygger sin kunnskap på. Sett opp noen argument for og mot dei to måtane å definere fag på. Prøv så å formulere så presist og konkret som muleg ei utdjuping av kva 'historie' handlar om viss ein 1) legg studieemnet til grunn, og 2) legg framgangsmåtar til grunn.

3. Om ein vel å bruke 'historisk' ikkje om emne, men synsmåte, diskuter kritisk fordelar og ulemper med å sjå 'historisk' som ein synsmåte som legg vekta på å sjå det ein studerer som foranderleg.

4. Sett deg inn i grunntrekka ved dei måtane å tenke historisk på som vart gjort gjeldande med gjennombrotet for historismen på 1800-talet. Sett opp ein oversikt over dei viktigaste trekka ved historismen. Leit etter eksempel på at trekk frå historismen sine måtar å tenke historisk på, er med på å prege vår tids tenkemåtar om fortid-notid-framtid. Leit deretter etter eksempel på korleis vi i vår tid tenker fortid-notid-framtid på som strir mot, eller skil seg frå, historismen.

5. Kvifor har historikarar vore meir interesserte i å studere forandring enn stabilitet? Kva grunnar taler for og imot at dette skal prege historisk forsking? Diskuter kritisk korvidt prosessar kan vere eit fruktbart begrep for det ein bør rette søkelyset mot i historisk forsking.

6. Gjer så konkret som muleg greie for det du trur har fått deg til å bli interessert i historie. Prøv så å formulere gode argument for at du skal bruke tid og ressursar på å dyrke akkurat denne interessa.

7. Skriv ned ein kort refleksjon over korvidt og eventuelt korleis dine interesser for historie er prega av 'bakoverorientering', og notidsforankring. Korleis er dine interesser for fortida prega av kven du er og kor du står i dag?

8. To norske historikarar skreiv i 1963 og 1975 kvar sine artiklar der dei både diskuterer kva spørsmål dei har funne viktige og interessante å søke svar på i historisk forsking, og der dei samtidig prøver å samanfatte trekk ved norsk samfunnsutvikling i nyare tid på måtar som illustrerer korleis både spørsmåla og måten å framstille historia på, er prega av kva dei står for, og er opptekne av, i si eiga tid. Artiklane er Jens Arup Seip. Fra embedsmannsstat til ettpartistat. I: J. A. Seip. Fra embedsmannsstat til ettpartistat - og andre essays. Oslo 1963, s. 7-42, og Edvard Bull. Fra bøndenes og husmennenes samfunn til den organiserte kapitalisme. I: Ottar Dahl m.fl. (red.). Makt og motiv: et festskrift til jens Arup Seip 1905 - 11. oktober - 1975. Oslo 1975, s. 225-264 (den same artikkelen står i Edvard Bull (red.). Retten til en fortid: sosialhistoriske artikler. Oslo 1981. Få tak i artiklane og les dei. Prøv så å skriv noe om dei, der du:
a. gjer systematisk greie for forskjellane mellom dei to måtane å framstille utvalde trekk ved nyare norsk historie på. Lag dine eigne samanfatningar av det dei fortel om norsk samfunnsutvikling, korleis dei deler nyare tid inn i fasar, kva tema dei legg vekt på, og korleis dei framstiller dei. Kommenter så systematisk du kan kva forskjellar du finn mellom dei to framstillingane.
b. gjer med dine eigne ord greie for kva dei to artiklane viser om kva dei to historikarane står for av program for kva som er viktig og interessant i historisk forsking. Diskutér så kva argument du sjølv meiner kan hevdast for og mot dei ulike synsmåtane dei to historikarane argumenterte for. Og om du vil: vurder kritisk kva du sjølv som historisk interessert i dag vil framheve som viktig og interessant å skrive historie om, kva spørsmål du ser som viktige å utforske, og korleis du vil gå fram for å finne svar på dei. Prøv å diskuter dette så sjølvstendig som muleg i forhold til det dei to historikarane skriv, og prøv å relater argumenta dine til kva du ser som viktig i vår tid, på starten av eit nytt tusenår (her finn du eit par sitat frå dei to artiklane som det kan vere greit å ta utgangspunkt i, om du ikkje alt har bestemt deg for kva du sjølv vil starte med i din analyse av dei to tekstane).

9. Ta for deg ei kva som helst historisk framstilling (gjerne pensumbok) og noter systematisk kva slags spørjemåtar dei ulike delane av framstillinga kan seiast å vere laga for å gi svar på.

10. a) Sett opp noen argument for og mot å gjere årsaksforklaringar til overordna mål for historisk forsking. b) Sett opp noen argument for og mot å gjere forståing av intensjonar og motiv til overordna mål for historisk forsking.

11. Det er ein utbreidd talemåte å seie at 'historia gjentek seg'. Gjer greie for kva som i ulike samanhengar kan meinast med dette uttrykket, og prøv å formuler ulike måtar å forstå det på. Lag så ein kritisk argumentasjon omkring denne talemåten: Kor fruktbart eller ikkje er det å seie om 'historia' at ho 'gjentek seg'? Og i kva samanhengar og betydningar kan det ha noe for seg å seie det, og i kva samanhengar vil du argumentere mot det?


Tilbake til oversikt
Epost: ingar.kaldal@hf.ntnu.no
Heimesida mi er her
Denne sida vart sist oppdatert 12.9.2003