Ingar Kaldal - om skogens menn og skogskulturer

Om boka:
Skogens menn
Minner og myter om hogger og fløtere. Aschehoug 2022.

I spalten Kulturplot i avisa Dagens Perspektiv svarte jeg 27.9.2022 på ti spørsmål om hva jeg ville med å skrive boka Skogens menn. Fordi oppslaget senere ble lukket (for ikke-abonneneter), gjengir jeg her hva jeg svarte:

Bok om skogsmennesker og om arbeidslivets kulturhistorie

Publisert: 27. september 2022 kl 14.00

DERFOR BOK

– Når nye maskiner kom og gjorde mange hoggere og fløtere overflødige og barna deres fant seg andre levebrød, ble mye som de gamle sto for satt på prøve. Hvordan deres kultur møtte forandringer og hvordan slitet før blir tolket og omtolket i nye tider, er viktige temaer i boka.

Ingar Kaldal (67)

Yrke: Professor
Utdannelse: Dr. grad i historie
Bosted: Trondheim
Aktuell med boken: «Skogens menn - minner og myter om hoggere og fløtere»
Forlag: Aschehoug

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg vil dele med mine lesere noe av det jeg som historiker har vært mye opptatt av å utforske, nemlig hvordan minner som folk forteller om sitt arbeid og dagligliv får fram noe om den kulturen de har vært del av. Da er skog og skogsarbeid spennende å dukke ned i. Mange i vår tid tenker romantisk om skogslivet, men mange vet også lite om hvordan skogsmennesker har levd og tenkt.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Selv om det å være skogsarbeider ikke ga høy status eller posisjon i samfunnet, var arbeidet deres forbundet med ære og selvrespekt. Det lå ære i å mestre livet som hogger og fløter. Å undersøke dette, og hvordan det har artet seg i ulike miljøer og tider er viktig i denne boka.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Mye er skrevet om organisering og konflikter i skogbruket. Det er med også her, men jeg bruker mer plass på å få fram kulturen i dagliglivet. Når nye maskiner kom og gjorde mange hoggere og fløtere overflødige og barna deres fant seg andre levebrød, ble mye som de gamle sto for satt på prøve. Hvordan deres kultur møtte forandringer og hvordan slitet før blir tolket og omtolket i nye tider, er viktige temaer i boka som jeg håper mange vil lære noe av å lese.

Hva vil du oppnå med boken (foruten at flest mulig leser den)?

– Å få leserne til å tenke over ikke bare hvordan skogslivet var før i tida, men hvordan historie om dette livet også kan hjelpe oss til å reflektere over våre egne måter å tenke på om skog og natur, arbeid og slit, ære og respekt, og om hvordan arbeidet former oss som menn og kvinner.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Lyst til å lese enda mer både om skog og skogsmennesker, og om arbeidets og hverdagslivets kulturhistorie - fordi det utvider vår forståelse for hvor mye forskjellig folk har gjort og tenkt før i tida, og like mye: fordi det utvider vår kreative fantasi og vår evne til å gjøre og tenke noe nytt og annerledes også i våre egne liv og framover. Det trenger verden nå.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jonas Gahr Støre og andre som ser seg selv som arbeiderpolitikere, men som kanskje med sin egen livserfaring har begrenset viten om hvordan arbeidsfolk inntil for få tiår siden ikke bare bygde landet, men sto for andre erfaringer, verdier og tenkemåter – som vi kan lære noe av å diskutere når vi snakker om arbeid og arbeidsfolk i dag.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Det må være at dette er en så mangfoldig verden å skrive historie om, at jeg alltid har kommet over enda mer som jeg gjerne ville ha med. På reiser i flere bygder, land og verdensdeler har jeg stadig funnet noe nytt og interessant. Å få ferdig denne boka har artet seg nesten som endeløse turer i skogen, hvor det alltid er mer å finne, kanskje langs en annen sti eller på et nytt sted. Toppturer gir raskt overblikk, skogsturer må vi alltid gjøre flere av for å få oversikt.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor (sett bort fra din egen)?

– Yuval Noah Hararis bok «Sapiens». Den handler på et globalt plan om mye av det samme som jeg skriver om i skogen, nemlig hvordan myter som skapes og deles er med på å forme vår kultur. Og på en forbilledlig måte kombinerer han vidt overblikk og store spørsmål med eksempler fra folks nære og konkrete miljøer.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Carl Frode Tiller, fordi han i sine romaner graver så dypt i folks dagligliv og skriver om det på en måte som ikke blir enten romantisk nostalgi eller politisk belæring. Tiller skriver om folk og det de står for med en kombinasjon av kritisk refleksjon og samtidig respekt.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– At det å være asosial ikke er unormalt, og heller ikke trenger å være skadelig, og at det å leve sakte kan være å få mer ut av livet enn å leve fort og hektisk. En stor del av den første koronasommeren satt jeg på verandaen og studerte en edderkopp som valgte å bygge sitt nett og å utføre hele sitt arbeid og dagligliv over en blomsterkasse. Av dette tok jeg 150 nærbilder som forteller mye mer enn Sydenbilder.