Ingar Kaldal: Veit og gate. Daglegliv i Midtbyen i Trondheim 1880-1950

Kort omtale av innhaldet i boka (baksideteksten). Kort omtale av prosjektet, og noen av bilda frå boka. Tilbake til Ingar Kaldals heimeside

LISTE OVER INNHALDET I BOKA:

Forord

1. Emne og problemstillingar: Offentlege rom - kulturelle rom; Kvinneleg og mannleg; Urbanitet; Møtestad; Midtbyen; Museumsplass og Bruveita; Kjelder og analysemåtar

2. Trondheim og Midtbyen: Lenge liten og oversiktleg by..; .. med breie gater..; ... og smale veiter; Midtbyen - midt i klassesamfunnet; Kvar sin by, kvar sin urbanitet

DEL I KULTURELLE PROSESSAR I BYEN OG GATENE FRÅ SIST PÅ 1800-TALET

3. Møte mellom gammalt og nytt: Leiken; Korleis gatene såg ut; Dyr, skit og lukt; Hestegater; Hestedrosjar, hesteomnibuss og trikk; Syklane

4. Møte mellom høg og låg: Promenadegater; Gater å vise kva ein var i; Skøytebanen og skiarenaen; Byen møter bønder som «bønder i byen»

5. Nye møte med naturen: Frå beitemark til natur for turar; Hagetrongen; Trea, parkane og det grøne; Utsikt frå husa, gatene og byen - mot naturen

6. Stader å møte offentlege makter og meiningar på: Offentlege bodskapar og meiningar i gatene; Gatene som politiske arenaer; 17. Mai; 1.mai - og ambivalens til 17. Mai; «Ut på gata» - i fleire betydningar; Spontanitet og orden; Nasjonal fred og samling - i offentlege rom; Frigjering i folket og vår i naturen, verdig feira i gatene

7. Opplysningstid - mørke møter nye lys: Nye lys i gatene; Lys og mørke i kulturelle prosessar; Kongen, framsteget og kampen om lyset i gatene; Klasseforhold i nytt lys - og endring

8. Moralske møte: Det ureine, det sjuke og døden - privat og offentleg; Kroppsleg reinhald - privat og offentleg; Fyll og bråk - privat og offentleg; Gata som farleg; Heimen som trygg hamn - og fristad for vald og umoral?; «..synlig fra gaten»; Gate og heim i offentleg ideologi om god oppdraging

9. Minda-saka: Minda - ei jente i Trondheim; Kva hadde skjedd om natta på apoteket?; Offentleg debatt og gateopprør; Klassejustis; Moral som sosial eigenskap og offentleg tema; Kvinneleg og mannleg; Privat og offentleg; Lys og mørke - igjen; Makta i gata; Men korleis gjekk det med Minda?

DEL II KALVSKINNSGATA 1, HANS HAGERUPS GATE OG BRUVEITA - OG LITT MEIR OM DAGLEGLIV I BYEN FRAM TIL MIDTEN AV 1900-TALET

10. Kalvskinnet

11. Kalvskinnsgata 1: Huset og plassen; Dei som budde her, og inne hos dei; Strømmar av menneske; Fabrikken; Kontakt og distinksjonar mellom klassar

12. Hans Hagerups gate og Museumsplassen: Borgarleg miljø; Men «ikkje finare» og «ikkje betre»

13. Bruveita: Hus, folk og verksemder i området; Folk i Bruveita 2; Folk i Bruveita 4; Miljøet i Bruveita og der omkring; Skikkeleg og «pent», men «ikkje fint»; Mangfaldig fellesskap

14. Distinksjonar og harmonisering

15. Ungane og gata - arbeid, leik og spenning: Kontakten med vaksne; Ambivalens og grenser; Byen som stad å sanke i; Å gå ærend - og knyte moralske band; Å trille ungar - plikt og omsorg; Avisgut - pengar, marknad og organisering; «Visert» og bybod; Mangfaldig leik; Vidt omkring; Farlege plassar - for jenter, utfordring for gutar; På krigarferd; Politi og «hævar»; Gatespråk og «pent språk» - jenter og gutar; Skotthyll - leik med krav om å vere vaksen - og kar; Gata som plass å markere overgang frå barndom til manndom; Bort frå gata - inn i hus?

16. Menn i gatene - i den nye trafikken: Bilane; Kulturmøte; Bilen trong meir plass; Bilen som skrekk; Gatene i bilen sitt bilde; Nye lydbilde i gatene; Hestegata som gammalkarnostalgi; Nye bilgater - med nye menn

17. Kvinner i byen - heim og hus og å ta seg ut: Kvinnene i heimen. Og bort frå «gata»? Men ikkje frå gatene?; Usunt å vere inne, og å gå på skole - for jenter; Viktig å ta seg ut - for kvinner, også for menn?

18. Plassar og vegar i det daglege livet: Vassposten, størhuset og klesloftet; Bakgarden; Doa - privat rom i offentleg søkelys; Badinga; Porten og portrommet; Trappa; På butikk; I parken

19. Ope og lukka, anonymt og nært: Opningar og stengsler mellom mellom ute og inne - og privat og offentleg?; Nærleik, avstand og kontroll; Gjennomsiktig og synleg

20. Sying og mangesysleri: Syersker; Glimt frå kvinneleg arbeidsmangfald; Hagesysling

21. Gater for turar, oppleving og helg: Tur i byen; Rundt Brattøra; På Nordre

22. Skogen og bygda, naturen og heimen: Ut i marka; Lasteplatt og Gråkallbane; Kyrkje, idrett eller friluftsliv (med kiosk, fest og restaurant?); Ut og bade; Til Fossestua; På landet om sommaren...; ... med ulike motiv; ...til feriekoloni, helse, ånd og god oppdraging; ... landsbygda som modell for betre byliv, og som vitskapleg grunngitt gratismedisin mot byen sine sjukdommar; ... hytte - eller kanskje også flytte?; ...matauk, husmorferie og samfunnsøkonomi; Nye møte mellom by og land; «Landsbygd» og «natur» som urbane uttrykk; Tre i byen, bygge i skogen, eller «bere inn skogen»; For seg sjøl - i huset eller skogen; Apropos «natur» og «heim»: også i Nygaardsvold-retorikken

23. Kulturelle kodar i lys av krigens mørke: Angsten - og å halde seg heime; Makta i gatene; Omgang med fienden; «Disiplinerte tyske soldatar»; Farlege nordmenn; Kva var dei ein møtte i gatene?; «I same båt» - og klasse?; Det frie i det ufrie - og offentleg liv i private rom; Måneskinet og mørket ..; ... og grensene mot lyset; Til hytta, bygda og skogen for fridom, samhald, mat og kamp; Fredsgatene - arena for heltekåring og gjenerobring;...og uthenging av taparar; Forholdet mellom privat og offentleg, og kvinneleg og mannleg - i lys av forteljingane om heltar og svikarar under krigen

24. Avslutning

KJELDER: Minne og intervju; Skriftlege kjelder

LITTERATUR


Spørsmål om meir informasjon kan sendast til

ingar.kaldal@hf.ntnu.no