Eksamensoppgåver
som er gitt i emnet Hist1505
Skriv enten oppgåvesett 1 eller 2:
1. Besvar begge oppgåvene og bruk omtrent like mye plass/tid på dei:
a. Drøft kort ulike argument som blir brukte for å drive med historie.
b. Drøft kort forskjellane mellom Jens A.
Seip og Edvard Bull sine syn på kva som er viktig å
skrive historie om, slik det kjem til uttrykk i dei
to artiklane av dei på
pensum (i kompendiet).
Eller:
2. Besvar begge oppgåvene og bruk omtrent like mye plass/tid på dei:
a. Drøft kort ulike argument som blir brukte for å sjå
historie som forteljing.
b. Drøft kort forskjellane mellom Jens A.
Seip og Edvard Bull sine syn på kva som er viktig å
skrive historie om, slik det kjem til uttrykk i dei
to artiklane av dei på
pensum (i kompendiet).
Skriv enten
oppgavesett 1 eller 2:
1. Besvar begge
oppgavene og bruk omtrent like mye plass/tid på dem:
a. Drøft kort ulike argumenter som blir brukt for å drive med historie.
b. Drøft kort forskjellene mellom Jens A. Seip og Edvard Bull sine syn
på hva som er viktig å skrive historie om, slik det kommer til uttrykk i de to
artiklene av dem på pensum (i kompendiet).
Eller:
2. Besvar begge
oppgavene og bruk omtrent like mye plass/tid på dem:
a. Drøft kort ulike argumenter som blir brukt for å se historie som
fortelling.
b. Drøft kort forskjellene mellom Jens A. Seip og Edvard Bull sine syn
på hva som er viktig å skrive historie om, slik det kommer til uttrykk i de to
artiklene av dem på pensum (i kompendiet).
Hausten
2006
Skriv enten oppgåvesett 1 eller 2:
1. Besvar begge
oppgåvene og bruk omtrent like mye plass/tid på dei:
a. Den tyske historikaren Leopold von Ranke meinte at historikarane skulle framstille fortida ’slik ho eigentleg var’ (’wie es eigentlich gewesen’). Drøft kva problem eit slikt krav fører med seg.
b. . Gjer greie for ulike forklaringstypar som blir brukte i historisk forsking.
2. Besvar begge
oppgåvene og bruk omtrent like mye plass/tid på dei:
a. Du har i
haust arbeidd med to amerikanske slavebiografiar, Frederick
Douglass. Narrative of the Life og Frederick Douglass (1845) og Booker T.
Washington. Up from Slavery (1901). ). Gjer greie for korleis dei to tekstane
b. . Gjer greie for ulike forklaringstypar som blir brukte i historisk forsking.
Skriv enten oppgavesett
1 eller 2:
1. Besvar begge oppgavene og bruk omtrent like mye plass/tid på dem:
a. Den tyske historikeren Leopold von Ranke mente
at historikerne skulle framstille fortida ’slik den egentlig var’ (’wie es eigentlich gewesen’). Drøft kort hvilke problemer et slikt krav
fører med seg.
b. Gjør rede for ulike forklaringstyper
som blir brukt i historisk forskning.
2. Besvar begge oppgavene og bruk omtrent like mye plass/tid på dem:
a. . Du har i høst arbeidet med to amerikanske slavebiografier,
Frederick Douglass. Narrative of the Life og Frederick Douglass (1845) og
Booker T. Washington. Up from Slavery (1901). Gjør
kort rede for hvordan de to tekstene
b. Gjør rede for ulike forklaringstyper
som blir brukt i historisk forskning.
Skriv enten:
Presenter og diskutér ulike argument som blir brukte for at kunnskap om historie er noe vi treng i vårt samfunn.
eller:
Edvard Bull og Jens Arup Seip sto for ulike syn på korleis historia burde skrivast. Diskutér forskjellane mellom dei to retningane dei representerte, slik dei kjem til uttrykk i dei to artiklane av dei på pensum (i kompendiet).
Enten:
Presenter og diskutér ulike argumenter som blir brukt for at kunnskap om historie er noe vi trenger i vårt samfunn.
eller:
Edvard Bull og Jens Arup Seip sto for ulike syn på hvordan historien burde skrives. Diskutér forskjellene mellom de to retningene de representerte, slik det kommer til uttrykk i de to artiklane av dem på pensum (i kompendiet).
Write either:
Present and
discuss different arguments that have been used to claim that knowledge of
history is useful in our society.
or:
Edvard
Bull and Jens Arup Seip had different opinions about
how to write history. Discuss the differences between the two schools they represented,
based on the two articles in the syllabus written by them (reprinted in the
compendium).
Hausten 2005
NYNORSK
Skriv enten oppgåvesett 1 eller 2.
Skriv enten
1. Besvar begge oppgåvene og bruk omtrent like mye plass/tid på dei:
a. Diskutér korvidt det er muleg for historikarane å framstille fortida 'slik ho var' (jmfr Ranke: 'wie es eigentlich gewesen'). Kva problem fører eit slikt krav med seg?
b. Lag ein oversikt over kva kjeldekritiske grep historikarar til vanleg bruker for å vurdere kva dei historiske kjeldene viser om fortida.
eller:
2. Besvar begge oppgåvene og bruk omtrent like mye plass/tid på dei:
a. Diskutér ulike argument som blir brukte for at vi bør drive med historie.
b. Lag ein oversikt over kva kjeldekritiske grep historikarar til vanleg bruker for å vurdere kva dei historiske kjeldene viser om fortida.
BOKMÅL
Skriv enten oppgavesett 1 eller 2:
Skriv enten
1. Besvar begge oppgavene og bruk omtrent like mye plass/tid på dem:
a. Diskutér hvorvidt det er mulig for historikerne å framstille fortida 'slik den var' (jmfr Ranke: 'wie es eigentlich gewesen'). Hvilke problemer fører et slikt krav med seg?
b. Lag en oversikt over hvilke kildekritiske grep historikere til vanlig bruker for å vurdere hva de historiske kildene viser om fortida.
eller:
2. Besvar begge oppgavene og bruk omtrent like mye plass/tid på dem:
a. Diskutér ulike argumenter som blir brukt for at vi bør drive med historie.
b. Lag en oversikt over hvilke kildekritiske grep historikere til vanlig bruker for å vurdere hva de historiske kildene viser om fortida.
Nynorsk
Skriv enten:
1. På pensum i dette
emnet står det tre tekstar av tre sentrale norske historikarar, Ernst Sars, Jens A.
Seip og Edvard Bull d.y. Gjer greie for dei viktigaste forskjellane mellom det dei sto
for som historikarar, slik det kjem til uttrykk i desse tekstane.
eller:
2. Gjer greie for ulike forklaringstypar
som blir brukte i historisk forsking. Drøft samtidig kva
problem dei ulike forklaringstypane
kan føre med seg.
Bokmål
1. På pensum i dette
emnet står det tre tekster av tre sentrale norske historikere, Ernst Sars, Jens A. Seip og Edvard Bull d.y. Gjør rede for de
viktigste forskjellene mellom det de sto for som historikere, slik det kommer
til uttrykk i disse tekstene
2. Gjør rede for
ulike forklaringstyper som blir brukt i historisk forskning. Drøft samtidig
hvilke problemer de ulike forklaringstypene kan føre med seg.
Nynorsk:
Skriv enten oppgåvesett 1 eller 2:
1. Besvar begge oppgåvene og bruk omtrent like mye plass/tid på dei:
a. Drøft kort ulike argument som blir brukte for å drive med historie.
b. Drøft kort forskjellane mellom Jens A.
Seip og Edvard Bull sine syn på kva som er viktig å
skrive historie om, slik det kjem til uttrykk i dei
to artiklane av dei på
pensum (i kompendiet).
Eller:
2. Besvar begge oppgåvene og bruk omtrent like mye plass/tid på dei:
a. Drøft kort ulike argument som blir brukte for å sjå historie som forteljing.
b. Drøft kort forskjellane mellom Jens A.
Seip og Edvard Bull sine syn på kva som er viktig å
skrive historie om, slik det kjem til uttrykk i dei
to artiklane av dei på
pensum (i kompendiet).
Bokmål
Skriv enten
oppgavesett 1 eller 2:
1. Besvar begge oppgavene
og bruk omtrent like mye plass/tid på dem:
a. Drøft kort ulike argumenter som blir brukt for å drive med historie.
b. Drøft kort forskjellene mellom Jens A. Seip og Edvard Bull sine syn
på hva som er viktig å skrive historie om, slik det kommer til uttrykk i de to
artiklene av dem på pensum (i kompendiet).
Eller:
2. Besvar begge
oppgavene og bruk omtrent like mye plass/tid på dem:
a. Drøft kort ulike argumenter som blir brukt for å se historie som
fortelling.
b. Drøft kort forskjellene mellom Jens A. Seip og Edvard Bull sine syn
på hva som er viktig å skrive historie om, slik det kommer til uttrykk i de to
artiklene av dem på pensum (i kompendiet).
Nynorsk
Skriv enten oppgåvesett 1 eller 2:
1. Besvar begge oppgåvene og bruk omtrent like mye plass/tid på dei:
a. Drøft kort ulike argument som blir brukte for å sjå historie som forteljing.
b. Du har i
haust arbeidd med to amerikanske slavebiografiar, Frederick
Douglass. Narrative of the Life og
Frederick Douglass
(1845) og Booker T. Washington. Up from Slavery (1901).
Gjer kort greie for korleis dei to tekstane kan brukast
kjeldekritisk for å kaste lys over ulike sider ved amerikansk
slaverihistorie.
Eller:
2. Besvar begge oppgåvene og bruk omtrent like mye plass/tid på dei:
a. Drøft kort ulike måtar å sjå på kravet om sanning i historieskrivinga.
b. Du har i
haust arbeidd med to amerikanske slavebiografiar, Frederick
Douglass. Narrative of the Life og
Frederick Douglass
(1845) og Booker T. Washington. Up from Slavery (1901).
Gjer kort greie for korleis dei to tekstane
Bokmål
Skriv enten oppgavesett 1 eller 2:
1. Besvar begge oppgavene og bruk omtrent like mye plass/tid på dem:
a. Drøft kort ulike argumenter som blir brukt for å se historie som fortelling.
b. Du har i høst arbeidet med to amerikanske slavebiografier,
Frederick Douglass. Narrative of the Life og Frederick Douglass (1845) og Booker T.
Washington. Up from Slavery (1901). Gjør kort rede for hvordan
de to tekstene
Eller:
2. Besvar begge oppgavene og bruk omtrent like mye plass/tid på dem:
a. Drøft kort ulike måter å se på kravet om sannhet i historieskrivingen.
b. Du har i høst arbeidet med to amerikanske slavebiografier,
Frederick Douglass. Narrative of the Life og Frederick Douglass (1845) og Booker T.
Washington. Up from Slavery (1901). Gjør kort rede for hvordan
de to tekstene kan brukes
kjeldekritisk for å kaste lys over ulike sider ved amerikansk
slaverihistorie.
Nynorsk:
Skriv enten:
Treng vi historie? Diskutér kritisk ulike argument som blir brukte for at vi bør drive med historie.
eller:
Gi ein oversikt over dei viktigaste framgangsmåtane historikarar bruker når dei tolkar historiske kjelder.
Bokmål:
Enten:
Trenger vi historie? Diskutér kritisk ulike argumenter som blir brukt for at vi bør drive med historie.
eller:
Gi en oversikt over de viktigste framgangsmåtene historikere bruker når de tolker historiske kilder.
Nynorsk:
Skriv enten:
Gjer greie for ulike forklaringstypar som blir brukte i historisk forsking. Knytt samtidig noen kritiske refleksjonar til problem som dei ulike forklaringstypane kan føre med seg.
eller:
Tenk deg at du vil undersøke korleis noen utvalde forhold var på den staden der du voks opp, omtrent hundre år før du vart fødd (vel sjølv kva tema du vil undersøke, og korleis du vil avgrense prosjektet). Korleis vil du gå fram? Kva kjelder vil du leite etter? Gjer greie for kva du forventar å få ut av ulike typar materiale som du reknar med å kunne finne. Gjer så greie for kva problem du reknar med å møte når du skal tolke materialet, og kva kjeldekritiske framgangsmåtar du som historikar kan bruke for å avgjere kva du kan lite på og ikkje i det du finn.
Bokmål:
Skriv enten:
Gjør rede for ulike forklaringstyper som blir brukt i historisk forskning. Knytt samtidig noen kritiske refleksjoner til problemer som de ulike forklaringstypene kan føre med seg.
eller:
Tenk deg at du vil undersøke hvordan noen utvalgte forhold var på det stedet der du vokste opp, omtrent hundre år før du ble født (velg selv hvilke tema du vil undersøke, og hvordan du vil avgrense prosjektet). Hvordan vil du gå fram? Hvilke kilder vil du lete etter? Gjør rede for hva du forventer å få ut av ulike typer materiale som du rekner med å kunne finne. Gjør så rede for hvilke problemer du rekner med å møte når du skal tolke materiale, og hvilke kildekritiske framgangsmåter du som historiker kan bruke for å avgjøre hva du kan lite på og ikke i det du finner.